Å stoppe ved første treff
Den vanligste feilen jeg ser i øvelsene, er at kursdeltakeren tar det første treffet som ser ordentlig ut. Siden er pen, teksten er sikker i tonen, og tallet stemmer med det man husket fra før. Da føles jobben som gjort. Men et søk gir treff i rekkefølge etter hva som er lett å finne, ikke etter hva som er best dokumentert.
I kurset ber vi deg derfor alltid finne minst to mulige kilder til samme påstand før du velger. Ofte viser det seg at den første siden bare gjengir en annen kilde, noen ganger med små endringer underveis. Da er det den bakenforliggende kilden du egentlig skal bruke.
Det tar fem minutter ekstra per påstand, og det er sjelden bortkastet tid. Sett deg som regel at ingen påstand i manuset får et kildenotat før du har sett to alternativer side om side.
- Finn minst to mulige kilder per påstand
- Se etter hvem siden selv viser til
- Noter hvorfor du valgte den ene framfor den andre
Å forveksle gjengivelse med primærkilde
En primærkilde er stedet en opplysning kommer fra: rapporten, vedtaket, måleserien, intervjuet eller regnskapet. En sekundærkilde forteller om den. Mange manus bygger på sekundærkilder fordi de er skrevet i et språk som passer til video, mens primærkilden ofte er tung og full av forbehold.
Problemet er at forbeholdene forsvinner i gjengivelsen. En rapport som sier at noe kan ha sammenheng med noe annet, blir i en oppsummering til at det henger sammen. Når dette havner i et undervisningsmanus, blir påstanden sterkere enn kilden tåler.
Øvelsen i kurset er enkel: du følger lenken, fotnoten eller referansen tilbake til utgangspunktet, og leser selve setningen der tallet eller påstanden står. Finner du ikke utgangspunktet, skriver du det i notatet. Det er et ærlig funn, og det forteller regissøren at påstanden bør formuleres mer forsiktig.
- Følg henvisningen helt tilbake til utgangspunktet
- Les setningen rundt tallet, ikke bare tallet
- Skriv i notatet hvis primærkilden ikke finnes
Å glemme å vurdere avsenderen
Vi lærer deltakerne å stille tre enkle spørsmål om avsenderen. Hvem står bak? Hva er avsenderens oppgave eller interesse i saken? Og har avsenderen faktisk grunnlag for å uttale seg om akkurat dette temaet? En bransjeorganisasjon kan være en god kilde til medlemstall og en dårlig kilde til hvor bra bransjen er.
Dette handler ikke om mistenksomhet. De fleste avsendere er seriøse, og interesse er ikke det samme som uærlighet. Poenget er at du som lager manus skal vite hva slags kilde du står på, slik at du kan skrive riktig innramming, for eksempel ifølge virksomheten selv.
Skriv svaret på de tre spørsmålene kort i kildenotatet. Da slipper den som tar over arbeidet å gjøre vurderingen på nytt, og regissøren ser raskt hvilke kilder som bærer mye vekt og hvilke som bare støtter.
- Hvem står bak, og hva er avsenderens interesse?
- Har avsenderen grunnlag for akkurat dette temaet?
- Bruk formuleringer som viser hvem som sier hva
Å overse alderen på kilden
Mange kilder er riktige for sin tid, men ikke lenger for din. Tall om bruk av teknologi, regler for arbeidsmiljø eller priser i en bransje kan være utdatert på noen få år. Likevel finner vi dem stadig i manus fordi de ligger høyt oppe i søkeresultatene og ser ferske ut.
Se etter når dokumentet ble publisert, og skille det fra når tallene ble samlet inn. En rapport fra i fjor kan bygge på data fra flere år tilbake. Hvis videoen skal brukes i opplæring i lang tid, bør du i tillegg spørre deg hvor lenge påstanden kommer til å holde.
I kurset lærer du å merke slike påstander med en enkel kontrollnotis, så de kan vurderes på nytt senere. Det er ikke noe stort system, bare en dato og en kort setning i referanselisten om at tallet bør sjekkes igjen før neste revisjon av videoen.
- Skill mellom publiseringsår og året dataene gjelder
- Vurder hvor lenge videoen skal være i bruk
- Merk påstander som bør sjekkes på nytt
Å velge kilden som passer manuset, ikke påstanden
Dette er den mest snikende feilen. Man har en setning i manuset, og man finner en kilde som handler om omtrent det samme. Kilden støtter stemningen i setningen, men dekker ikke det setningen faktisk sier. Kanskje gjelder den et annet land, en annen bransje, en annen periode eller en snevrere gruppe.
Løsningen er å skrive påstanden om i en nøytral, målbar form før du søker, og så sjekke kilden mot akkurat den formuleringen. Hvis kilden bare dekker halve påstanden, må du enten finne en kilde til resten eller endre setningen i manuset.
Dette er også en av grunnene til at vi åpner med å lese manus linje for linje. Det er først når påstanden står tydelig skrevet at du ser hva en kilde må bevise. Magnus eller en av de andre instruktørene går gjennom eksemplene sammen med deg, og du får se hvordan en omformulering kan løse det uten å svekke fortellingen.
- Skriv påstanden i målbar form før du søker
- Sjekk land, periode og gruppe mot kilden
- Endre setningen hvis kilden bare dekker en del
Å notere for lite om hvorfor valget ble gjort
Selv når kildevalget er godt, går mye tapt hvis begrunnelsen ikke står skrevet. Tre uker senere spør regissøren eller en kollega hvorfor akkurat denne rapporten ble brukt, og ingen husker det. Da må halve jobben gjøres på nytt, eller påstanden stå uten at noen tør å røre den.
Et godt kildenotat er kort. Det sier hva påstanden er, hvilken kilde som dekker den, hvem avsenderen er, hvor gammel kilden er, og hva du eventuelt var usikker på. Det trenger ikke å være mer enn noen linjer.
Vi øver på å skrive slike notater gjennom hele kurset, og i den avsluttende oppgaven samler du dem sammen med en gjennomgang av manuset. Målet er ikke perfekthet. Målet er at andre kan følge sporet ditt og se hva som ble sjekket, og hva som fortsatt er åpent.
- Påstand, kilde, avsender og alder i hvert notat
- Skriv ned det du var usikker på
- Hold notatene korte nok til at de blir brukt
Feilene i kildesøk handler sjelden om latskap. De handler om hast, og om at søkeresultater er laget for å bli klikket på, ikke for å bli kontrollert. Hvis du velger mellom flere kilder, følger henvisninger tilbake, vurderer avsender og alder og skriver ned begrunnelsen, fanger du de fleste problemene tidlig. Det gir ikke en garanti mot feil, men det gir et manus der du kan vise hva som er sjekket.