Hva det koster å sjekke datoer, tall og sitater, og hva som styrer prisen

Hvorfor prisen varierer fra manus til manus

Når noen spør meg hva det koster å få sjekket datoer, tall og sitater i et manus, svarer jeg nesten alltid at det avhenger av hva manuset faktisk inneholder. To manus på fem minutter kan kreve helt ulik innsats. Et manus med tre årstall og ett sitat tar kort tid. Et manus med tjue beløp, flere regnskapsår og sitater fra rapporter krever mye mer.

Det som driver tidsbruken er sjelden lengden på filmen, men antall påstander som må spores tilbake til en kilde. Hver påstand betyr å finne dokumentet, lese riktig sted, sammenligne ordlyd eller tall og notere resultatet. Det er et håndverk som ikke lar seg haste uten at kvaliteten blir dårligere.

I denne teksten går jeg gjennom de faktorene jeg selv ser at påvirker arbeidet mest, slik at du kan vurdere omfanget før du setter i gang, enten du gjør jobben selv eller ber om hjelp.

Antall tall og årstall avgjør grunnarbeidet

Årstall og beløp virker enkle, men de skjuler ofte småfeil. Et beløp kan være oppgitt i tusen kroner i én kilde og i hele kroner i en annen. Et årstall kan gjelde når en beslutning ble tatt, når den trådte i kraft eller når en rapport ble publisert. Slike forskjeller oppdager du bare ved å åpne kilden.

Derfor teller jeg først hvor mange konkrete tall manuset har, og skiller mellom dem som er lette å verifisere og dem som krever lengre leting. Et tall fra en offentlig tabell går raskt. Et tall som bygger på en intern rapport eller en eldre utgave tar lengre tid, fordi du først må finne ut hvilken versjon som gjelder.

Jo flere tall som henger sammen, for eksempel en prosentandel som regnes ut fra to beløp, desto mer må du regne på nytt selv for å sikre at helheten stemmer.

• Antall tall og årstall i manuset
• Om tallene er avledet av andre tall
• Om enheter og valutaer er blandet
• Om kilden finnes i flere versjoner

Ordrette sitater krever tilgang til originalen

Et ordrett sitat skal være nøyaktig det som ble sagt eller skrevet. Det er forskjellen på et sitat og en gjengivelse. Å sjekke et sitat betyr derfor å finne originalen, ikke en sekundærkilde som har sitert det før deg. Jeg ser ofte at sitater har glidd litt for hver gang de er gjengitt, og at et ord er byttet ut uten at noen la merke til det.

Tidsbruken avhenger av hvor lett originalen er å få tak i. Et skriftlig dokument som ligger åpent tilgjengelig tar kort tid. Et utsagn fra en tale eller et opptak må lyttes gjennom, og da bruker du tid på å finne riktig sted i opptaket.

Når originalen ikke lar seg finne, anbefaler jeg å omformulere til en gjengivelse uten anførselstegn eller å ta sitatet ut. Det er ofte billigere og tryggere enn å bruke mye tid på å lete.

Kildenes kvalitet og alder påvirker arbeidet

En påstand som støttes av en primærkilde, er raskere å avslutte enn en som bare finnes i omtaler. Når du må velge mellom flere kilder som sier ulike ting, øker arbeidet fordi du må vurdere hvem som har best grunnlag og hvilken som er nyest. Alder spiller inn: et tall fra for noen år siden kan være utdatert, og da må du undersøke om det finnes en nyere oppdatering.

Et manus som bygger på mange ulike avsendere, tar også lengre tid enn ett som henter fra få. Hver ny avsender betyr en ny vurdering av hvem som står bak og hva de eventuelt vil oppnå.

Jeg tilråder at du tidlig i prosessen noterer hvilke kilder som allerede er sjekket, slik at du ikke gjør samme jobb to ganger når manuset endres underveis.

• Primærkilde eller omtale
• Hvor gammel kilden er
• Antall ulike avsendere
• Om kildene sier det samme

Dokumentasjonen du leverer tar også tid

Selve kontrollen er bare en del av jobben. Resten er å skrive ned hva du fant, slik at regissør og manusforfatter kan følge opp uten å lete selv. Et kort kildenotat per påstand, med henvisning, dato for innhenting og eventuelt avvik, gjør at arbeidet kan etterprøves. Det er en del av det jeg underviser i, og det krever disiplin.

Jo mer detaljert du vil ha dokumentasjonen, desto mer tid går med. Et enkelt avvik kan noteres på en linje. Et sammensatt avvik, der to kilder er uenige, trenger en kort begrunnelse for hvilken du fulgte.

Etter min erfaring er det her mange undervurderer innsatsen. Ryddig notering sparer tid senere, men den må regnes inn når du anslår omfanget.

Hvordan du holder omfanget under kontroll

Det beste grepet er å lese manuset først og markere hver påstand som inneholder et tall, en dato eller et sitat, før du begynner å lete. Da ser du omfanget og kan vurdere hva som er rimelig å bruke tid på. Noen påstander er sentrale, andre er bakgrunn som kan strykes uten at filmen taper noe.

Et annet grep er å gruppere påstander etter kilde. Når flere tall kommer fra samme rapport, sjekker du dem i ett jafs. Det sparer mye tid sammenlignet med å hoppe mellom dokumenter.

Til slutt: avklar på forhånd hvor grundig kontrollen skal være. En film som skal vises internt i en uke trenger ikke samme dybde som en som brukes i opplæring i årevis. Si fra tidlig, så blir forventningene like for alle.

• Marker påstander før du leter
• Grupper påstander etter kilde
• Avklar hvor grundig kontrollen skal være
• Stryk det som ikke bærer filmen