Et kildenotat er ikke en lenkesamling
I den avsluttende oppgaven leverer du kildenotater sammen med en samlet gjennomgang. Mange tror et kildenotat er det samme som en liste over nettadresser. Det er det ikke. Et kildenotat er et lite notat knyttet til én påstand i manuset. Det sier hva som ble påstått, hvilken kilde som dekker det, hva kilden faktisk sier, og hvor sikker du er på at påstanden holder.
Tenk deg at en regissør åpner manuset uken før opptak og stusser på et tall. Da skal hun finne notatet, lese to eller tre linjer og forstå hvorfor tallet står der. Hun skal slippe å lete selv og slippe å ringe deg. Det er hele poenget med formatet, og det er derfor vi øver på det som eget håndverk.
Notatet er altså et arbeidsredskap for andre enn deg selv. Du skriver det for den som kommer etter deg i produksjonen, og den personen har ofte dårlig tid. Derfor teller korthet og orden mer enn grundighet i beskrivelsen.
Hva et godt notat inneholder
Et notat har noen faste deler, og du lærer dem utenat i løpet av kurset. Først kommer påstanden slik den står i manuset, gjerne med linjenummer eller sted i teksten. Deretter kommer kilden: hvem som har utgitt den, når, og hvor den kan finnes igjen. Til slutt kommer vurderingen din, i klart språk.
Vurderingen er den delen mange hopper over. Skriv om kilden dekker påstanden fullt ut, bare delvis, eller bare indirekte. Skriv også hvis kilden er gammel i forhold til temaet. Et notat som sier «delvis dekket, tallet gjelder 2019» er mer nyttig enn ti sider som later som alt er i orden.
Hold deg til det du faktisk har sett selv. Har du bare lest en sammenfatning og ikke originalen, skal notatet si det. Slik åpenhet gjør at andre kan stole på resten av dokumentet.
- Påstanden slik den lyder i manuset
- Kilden: utgiver, dato og hvor den finnes
- Hva kilden faktisk sier
- Din vurdering av hvor godt den dekker påstanden
- Åpne spørsmål til manusforfatteren
Påstand eller formulering: skillet du må mestre
Før du kan skrive notater, må du vite hva som skal ha notat. Det er arbeidet i første modul, og det kommer tilbake i den avsluttende oppgaven. Ikke alt i et manus er en påstand. «Dette er en spennende utvikling» er en mening, og den trenger ingen kilde. «Antallet ttredoblet seg på fem år» er en påstand, og den trenger en.
Grensetilfellene er de interessante. Ord som «mange», «stadig flere» og «ofte» ser uskyldige ut, men de antyder et omfang. Når du merker dem i manuset, stiller du et spørsmål til forfatteren: hva ligger bak ordet? Ofte kan svaret være at formuleringen justeres, ikke at det må skaffes ny dokumentasjon.
Dette skillet sparer deg for mye arbeid. Du bruker tiden på de linjene der en feil faktisk ville svekke videoen, og lar resten stå.
Slik går oppgaven fra manus til levering
Du velger et kort manus, ditt eget eller et du har tilgang til. Først leser du det linje for linje og merker alle påstander. Deretter søker du kilder, helst primærkilder, og vurderer avsender og alder. Datoer, tall og sitater sjekkes mot opprinnelig kilde, og avvik noteres der de oppstår.
Så skriver du kildenotater for hver merket påstand og setter dem sammen til en referanseliste. Til slutt skriver du den samlede gjennomgangen: hvilke påstander som er dokumentert, hvilke du foreslår omformulert, og hvilke spørsmål som står åpne. Instruktørene leser leveransen og gir skriftlig tilbakemelding.
Rekkefølgen er vanlig praksis i faget, og det er den du kan ta med deg til jobb. Du trenger ikke begynne med et perfekt manus. Et vanlig, litt rotete utkast gir best øvelse.
- Merk påstander linje for linje
- Finn og vurder kilder
- Kontroller datoer, tall og sitater
- Skriv notater og referanseliste
- Lever samlet gjennomgang
Vanlige snubler når du skriver notater
Den hyppigste feilen er å skrive notatet etter at du er ferdig med hele manuset. Da husker du ikke lenger hvorfor du valgte akkurat denne kilden. Skriv notatet mens du har kilden åpen, selv om det føles tungvint der og da.
En annen snubletråd er å la en sekundærkilde stå for primærkilden. En artikkel som siterer en rapport er ikke rapporten. Gå til rapporten hvis du kan, og noter hvis du ikke kan. Den tredje er å skrive for vagt: «ifølge en undersøkelse» hjelper ingen som skal følge opp.
Ingen av disse feilene er alvorlige i seg selv, men de bygger seg opp. Etter noen uker uten rutine har du et dokument ingen tør å stole på. Små vaner i starten er det som holder materialet etterprøvbart.
Hva du sitter igjen med etterpå
Når oppgaven er levert, har du en komplett arbeidsmappe for ett manus: merkede påstander, notater, referanseliste og en gjennomgang. Den kan du bruke som mal i neste prosjekt. Realistisk sett blir du raskere og tryggere, men ingen metode gir feilfri dokumentasjon, og det lover vi ikke.
Det du får, er en ryddig måte å vise hva du har sjekket og hva du ikke har rukket. Det er ofte nok til at produsent og regissør tar bedre beslutninger. Kurset gir ingen formell godkjenning, men en arbeidsform du kan forklare for kolleger.
Små, tydelige notater slår store, uoversiktlige dokumenter hver gang.
Et kildenotat er et lite notat per påstand som forteller hva som ble påstått, hva kilden sier og hvor sikker du er. I den avsluttende oppgaven øver du på å skrive dem ryddig, mens du arbeider, og for en leser som har dårlig tid. Det gir ikke perfekt nøyaktighet, men det gjør manuset lettere å følge opp og lettere å rette.