Har du et manus som passer til oppgaven
Den avsluttende oppgaven tar et kort manus gjennom hele arbeidsflyten, og da må manuset være noe du faktisk kan jobbe med. Et manus på to til fire minutter lest høyt er som regel passe. Det gir nok påstander til at du får øvd på alle trinnene, men ikke så mange at du drukner i dem. Er manuset mye lengre, ender du gjerne med å skumme over de siste sidene i stedet for å sjekke dem ordentlig.
Tenk også over hva slags manus det er. En opplæringsfilm med tall, datoer og henvisninger til regelverk gir mer å øve på enn et rent stemningsstykke. Har du ikke eget manus, kan du bruke et utkast du har skrevet for anledningen, så lenge det inneholder påstander som kan sjekkes mot kilder.
- Manuset er kort nok til å gjennomgås linje for linje
- Det inneholder konkrete påstander, ikke bare meninger
- Du har rett til å bruke teksten i et kurs
Er du klar over hva du skal levere
Oppgaven munner ut i to ting: kildenotater og en samlet gjennomgang. Kildenotatene skal være korte og ryddige, slik at en regissør eller kollega kan følge dem uten å lete etter hva du mente. Den samlede gjennomgangen merker påstander, foreslår omformuleringer og stiller åpne spørsmål til den som har skrevet teksten.
Før du bestemmer deg, bør du se for deg hvordan det ferdige produktet ser ut. Hvis du allerede har sett eksempler på kildenotater i undervisningen, vet du omtrent hva som forventes. Er du usikker, kan du lese tilbake i referanselister og notater fra de tidligere modulene, for oppgaven bygger på dem.
Har du nok tid til hele arbeidsflyten
Det mest undervurderte punktet er tiden. Å finne primærkilder, sjekke et årstall mot opprinnelig dokument og skrive et notat som holder, tar lengre tid enn mange regner med. Én enkelt påstand kan kreve flere kilder før du er trygg på at den dekker det manuset sier.
Sett av sammenhengende tid i stedet for små rester av ukene. Mange opplever at det går bedre når de jobber i to eller tre økter, med en pause mellom søk og gjennomgang. Da ser du manuset litt friskere når du skriver tilbakemeldingen. Hvis kalenderen din er full i disse høstukene, er det bedre å vente enn å haste oppgaven.
- Sett av tid til søk, notater og gjennomgang hver for seg
- Regn med at noen påstander tar lengre tid enn andre
Vet du hvor du skal lete etter kilder
Oppgaven forutsetter at du kan finne og vurdere kilder selv. Ta stilling til om manuset handler om noe der primærkildene er lett tilgjengelige, for eksempel offentlige rapporter, lover, forskrifter eller publiserte tall. Handler det om et smalt tema der nesten alt er andrehåndsgjengivelser, blir arbeidet tyngre og mer usikkert.
Du trenger ikke ha alle kildene klare på forhånd, men du bør ha en idé om hvor de finnes. Husk at en kilde som er godt skrevet, ikke nødvendigvis er den som faktisk dekker påstanden. Hvis du er vant til å spørre om avsender, alder og nærhet til saken, er du godt rustet. Hvis ikke, er det en grunn til å øve mer først.
Er du forberedt på at noe ikke lar seg bekrefte
Ikke alle påstander i et manus får et rent svar. Noen kan bekreftes helt, andre bare delvis, og noen finner du ingen god kilde til. Det er en del av oppgaven å notere dette ærlig i stedet for å pynte på det. En åpen merknad er mer nyttig enn en kilde som nesten passer.
Spør deg selv om du er komfortabel med å skrive at en påstand er uavklart og foreslå en mer forsiktig formulering. Gjennomgangen skal være saklig og rolig, ikke anklagende. Du skal hjelpe forfatteren, ikke dømme manuset. Hvis du synes det er vanskelig å levere en gjennomgang med åpne spørsmål, er det verdt å øve på det først.
- Skille mellom bekreftet, delvis bekreftet og uavklart
- Foreslå forsiktigere ordlyd der kilden ikke rekker langt nok
Hva du bør spørre om før du bestemmer deg
Til slutt kan du ta kontakt og stille spørsmål om omfang, tilbakemelding og hva som regnes som en ferdig oppgave. Det er bedre å avklare det før du setter i gang enn å finne ut underveis at du hadde forventet noe annet. Spør gjerne om hvordan manuset ditt blir håndtert.
Ta også med det praktiske: hvilket format du leverer notatene i, og hvordan tilbakemeldingen kommer til deg. Når disse punktene er på plass, har du et realistisk bilde av hva oppgaven krever. Da kan du ta en rolig avgjørelse, og det er den typen avgjørelse jeg selv foretrekker.
Sjekklisten er ikke ment som en test du må bestå, men som en måte å se oppgaven klart på før du starter. Har du et passende manus, tid, en idé om kildene og vilje til å notere det som ikke lar seg bekrefte, er du i en god posisjon. Mangler du noe, er det helt greit å vente. Oppgaven blir bedre når den tas på alvor.