Velg et manus du kan håndtere
Den avsluttende oppgaven går best når manuset er kort nok til at du holder oversikten, men langt nok til at det inneholder ulike typer påstander. Sikt mot to til tre minutter lest tekst, omtrent 300 til 450 ord. Et slikt manus gir deg plass til både datoer, tall og et par sitater uten at arbeidet vokser over hodet på deg.
Velg gjerne et manus du kjenner fra før, for eksempel en opplæringsfilm du selv har skrevet eller fått i oppdrag å produsere. Da vet du hvem som kan svare på spørsmål, og du slipper å bruke tid på å forstå temaet fra bunnen. Unngå manus som hviler på én enkelt kilde, fordi du da får lite å øve kildevurdering på.
Er du usikker, spør en instruktør før du setter i gang. Vi vil heller bruke noen minutter på å vurdere omfanget enn at du oppdager midtveis at teksten er for stor eller for tynn.
- Rundt 300 til 450 ord er et godt omfang
- Velg et tema der du kan få tak i kildene
- Manuset bør ha både tall, datoer og minst ett sitat
Les linje for linje og merk påstandene
Første runde er ren lesing. Skriv ut manuset eller legg det i et dokument med god plass til kommentarer, og gå gjennom det én setning om gangen. Spør deg selv for hver linje: er dette noe som kan være sant eller usant, eller er det en formulering, en vurdering eller en overgang?
Marker det som må dokumenteres. Det gjelder årstall, beløp, navn på lover og ordninger, ordrette sitater og alt som presenteres som en kjensgjerning. Formuleringer som «mange opplever» eller «det kan være lurt» er ofte meninger eller forenklinger, men de kan skjule en påstand om utbredelse som du bør se nærmere på.
Nummerer påstandene underveis. Et enkelt nummer i margen gjør det mye lettere å henvise til dem senere, både i kildenotatene og i den samlede gjennomgangen. Mange sparer tid på dette grepet fordi de slipper å beskrive hvilken linje de mener hver gang.
- Merk tall, datoer, navn og sitater først
- Skill påstander fra meninger og overganger
- Nummerer hver påstand i margen
Finn kildene og vurder dem
Når påstandene er merket, går du løs på kildene. Begynn med primærkilden: det opprinnelige dokumentet, rapporten, regelverket eller den som faktisk sa noe. Sekundære gjengivelser kan hjelpe deg å finne frem, men de er sjelden det du bør stå inne for i et ferdig manus.
For hver kilde noterer du hvem som er avsender, når den ble utgitt og om den faktisk dekker påstanden, ikke bare temaet. En rapport kan handle om samme område uten å inneholde tallet manuset bruker. Slike avvik oppdager du bare hvis du leser selve stedet i kilden.
Hvis du ikke finner en god kilde til en påstand, er det også et resultat. Skriv det ned åpent. Da kan forfatteren velge å fjerne påstanden, formulere den mer forsiktig eller gå på jakt etter noe bedre.
- Primærkilden går foran gjengivelser
- Sjekk at kilden dekker selve påstanden
- Notér åpent når du ikke finner dekning
Skriv kildenotater som andre kan følge
Kildenotatene er det leveransen din hviler på. Et godt notat er kort og lar en kollega gå rett til kilden uten å lete. For hver påstand skriver du påstandens nummer, selve påstanden, kilden med tittel, avsender og utgivelsesår, og stedet i kilden der du fant dekningen.
Legg til et lite ord om hvor trygg du er: dekket i primærkilde, dekket i sekundærkilde eller ikke funnet. Du trenger ikke lange begrunnelser. En setning som forklarer et avvik, for eksempel at manuset oppgir et rundt tall mens kilden har et mer presist, er som regel nok.
Samle notatene i én referanseliste, sortert etter påstandsnummer. Bruk samme oppsett hele veien, så blir listen lett å lese for en regissør som skal ta en rask avgjørelse i redigeringen. Konsekvens teller mer enn utseende her.
- Ett notat per påstand, med nummer
- Oppgi tittel, avsender, år og sted i kilden
- Merk hvor sikker dekningen er
Skriv den samlede gjennomgangen
Til slutt skriver du gjennomgangen som følger med notatene. Den er ikke en gjentagelse av alt du har gjort, men en oversikt som lar forfatteren ta stilling. Begynn med en kort oppsummering: hvor mange påstander du fant, hvor mange som har god dekning og hvor mange som trenger oppfølging.
Deretter går du gjennom de påstandene som krever en avgjørelse. For hver av dem foreslår du en omformulering eller stiller et åpent spørsmål, for eksempel om forfatteren har en annen kilde i bunn. Hold tonen saklig og konkret. Du retter ikke på personen, du peker på en linje i teksten.
Husk at gjennomgangen aldri kan love at manuset er feilfritt. Den viser hva som er sjekket, mot hva, og hva som står igjen. Det er den åpenheten som gjør arbeidet etterprøvbart for andre.
- Start med en kort oppsummering
- Foreslå omformulering eller still åpne spørsmål
- Vis tydelig hva som er sjekket og hva som står igjen
Før du leverer
Les gjennom helheten én gang til før du sender fra deg oppgaven. Sjekk at hvert påstandsnummer i manuset har et tilsvarende notat, at referanselisten bruker samme form hele veien, og at gjennomgangen faktisk peker på de samme nummerne.
Be gjerne en kollega lese notatene uten forklaring fra deg. Hvis vedkommende klarer å finne frem til kilden for tre tilfeldig valgte påstander, er oppsettet godt nok. Klarer han eller hun det ikke, vet du hva som må strammes opp.
Sett av tid til dette sluttarbeidet. Mange bruker mest energi på selve kildesøket og får dårlig tid til å rydde. Rydding er likevel det som gjør leveransen brukbar for andre enn deg selv.
- Kontroller at alle nummer har et notat
- Bruk samme form i hele referanselisten
- La en kollega teste at kildene lar seg finne
Den avsluttende oppgaven samler alt du har øvd på i én sammenhengende arbeidsflyt: lese, merke, finne kilder, skrive notater og gjennomgå. Du trenger ikke et stort manus for å lære dette godt, men du trenger ryddighet i hvert ledd. Leverer du notater andre kan følge og en gjennomgang som sier hva som er sjekket og hva som gjenstår, har du gjort det faget handler om.